Hjorten er svært tilpasningsdyktig og trives i både skog og åpne landskap. Den er kjent for sin evne til å trekke over lange avstander mellom sommer- og vinterbeiteområder. Om vinteren samles hjortene ofte i mindre flokker for beskyttelse, mens de om sommeren lever mer spredt.

Hannene feller geviret sitt hver vinter, og det vokser ut igjen på våren. Geviret, som kan bli svært stort og forgrenet, er et viktig symbol på styrke og dominans. Størrelsen på geviret avhenger av hjortens alder, helse og ernæring.

Hjortens betydning i norsk kulturarv er betydelig, og den er ofte avbildet i kunst, jaktkultur og folketro. Den elegante silhuetten av en hjort i brunsttid er et klassisk bilde på norsk villmark.