Gaupa (Lynx lynx) er en sky og majestetisk jeger som trives i skjulte skogsområder. Den har et særpreget utseende med en kort hale, store labber som fungerer som snøsko, og karakteristiske sorte hårdusker på øretuppene. Pelsen er tykk og tilpasser seg årstidene; om sommeren er den rødbrun, mens vinterpelsen er gråhvit for å gi god kamuflasje i snødekt terreng. Det vitenskapelige navnet Lynx lynx betyr å skinne eller skinner, og har sammenheng med det reflekterende belegget i øynene. Gaupas øyne har som øynene hos andre kattedyr denne adapsjonen som gir bedre nattsyn.

Gaupa er en ensom jeger som stort sett er aktiv om natten. Den beveger seg i gangfart og unngår åpne områder, men kan klatre og svømme godt. Jakten er nøye planlagt; den sniker seg innpå byttet før den angriper med en eksplosiv sluttspurt. Gaupa er svært hurtig, men ikke spesielt utholdende, og lykkes vanligvis innen 20–30 meter. Synet og hørselen er avgjørende i jakten, særlig i tette skoger. Dietten består hovedsakelig av hjortevilt som rådyr og tamrein, men den kan også ta småvilt som hare og fugler.

I løpet av dagen hviler gaupa ofte i såkalte dagleier – beskyttede steder som gir oversikt over området. Revirene varierer i størrelse, avhengig av mattilgang, og hannene har ofte større territorier enn hunnene. I nordområdene kan reviret strekke seg over flere tusen kvadratkilometer.

Gaupa lever alene utenom paringstiden, som finner sted i januar-mars. Etter en drektighetstid på rundt 70 dager føder hunnen én til tre unger, ofte på skjulte steder som huler eller sprekker. Ungene holder seg ved hiet de første månedene før de begynner å følge mora på jakt. Innen ett år skiller de lag, og mange vandrer over lange avstander for å etablere egne territorier.