L
KONTAKTINFO

POLAR PARK
N-9360 BARDU
NORWAY

+ 47 77 18 66 30
post@polarpark.no

w

Ulv

Polar Park har tre ulveflokker: "Salangsflokken", "2010 flokken" og 2014 flokken. Disse tre flokkene lever i separate innhegninger.

03.04.201608:42 Polar Park

Salangsflokken, 2008 

Salangsflokken består av tre ulver, en hann og to tisper. De heter Steinulv og Luna, og beggte er 3 født 10 mai 2008. Disse er avkom etter alfaparet i Villflokken, Nanok og Gaida. 

Salangsflokken er den første ulveflokken i Nord-Norge som er sosialisert mot mennesker. Du har muligheten til å møte ulvene personlig på innsiden av gjerdet hvis du blir med på Wolf Visit. 

2010 flokken 

Denne flokken består av to ulver, en han som heter Silmo, og en tispe som heter Ilja. Disse er også avkom av alfaparet Nanok og Gaida. I likhet med Salangsflokken er disse to sosialiserte, og komfortable i vårt selskap. Silmo og Ilja er i samme innhegning som bjørnene Salt og Pepper.

2014 flokken 

Hvis du booker WolfVisit er det nok størst mulighet for at at møter denne sosialiserte flokken: Brage, Peder, Frøya, Frigg og Marit, født i Polar Park. 

Ulven (Canis lupus)

er det største medlemmet av hundefamilien. Den er en sosial art som lever i par eller flokker som hevder territorier. 

I Norge finner vi den hovedsakelig i sørøstlige deler av landet ved grensen mot Sverige. Enkeltdyr kan imidlertid streife svært langt og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst i landet. I resten av verden finner vi blant annet ulv i villmarksområder i Europa, Asia og Nord-Amerika. 

Arten har status som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2010.

Biologi 

Ei voksen ulvetispe i Skandinavia veier i snitt noe over 30 kilo og en hann 50 kilo. Halen er forholdsvis rett og henger ofte ned. Om vinteren er fargen på pelsen som regel grå eller grågul, mens den om sommeren skifter mot mer grågult og rødbrunt. 

Til forskjell fra hunder er ulvens hode påfallende massivt og kroppen virker smalere og mer høyreist.

Elg på menyen

Ulven er spesialist på å jakte på og fange større klovdyr. Gjennom å jakte i flokk kan den ta store byttedyr, som elg. I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten for ulvene og en flokk kan alene ta mer enn 100 elg per år i snitt. 

Andre byttedyr står også på menyen. I områder med mye rådyr kan disse utgjøre en stor del av dietten. Ulven spiser også småvilt, som bever, grevling, hare og skogsfugl, samt smågnagere. Den tar også sau, der dette er tilgjengelig. 

Lever i flokk

Ulven er en sosial dyreart, som lever i adskilte territorier. Det er lite overlapping mellom revir, som markeres med duftstoffer fra urin, ekskrementer og poter. 

Revirene i Skandinavia er cirka 500 til 2 000 kvadratkilometer store, og flokkene som lever her kan varere fra tre til rundt ti individer, som er i slekt. 

Ulvene blir kjønnsmodne den andre vinteren de lever, når de nærmer seg toårsalderen. I Skandinavia er det som regel bare lederparet som får valper. Paringstiden er fra februar til mars og valpene blir født i månedsskiftet april-mai, omtrent 63 dager senere.

Kan vandre langt

De unge ulvene forlater vanligvis flokken når de er ett til to år gamle, og som oftest skjer dette på våren, forsommeren eller høsten. De kan vandre svært langt fra reviret hvor de ble født, og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst i Norge. 

Radiomerking av ei tispe født i Hedmark viste at den vandret hele 1 100 kilometer i luftlinje i løpet av ett år. Det er også kjent at ei finsk tispe forflyttet seg 800 kilometer i løpet av en måned.

Bestandsstatus 2014 

Så langt i vinter er det registrert 40-56 ulver i Norge. Av disse er 24-35 ulver kun bekreftet på norsk side av riksgrensen mot Sverige.

Vinteren 2012-2013 ble det registrert cirka 30 ulver som kun hadde tilhold i Norge, mot 28 til 32 ulver vinteren før.

I samme periode økte antallet ulver som lever på tvers av riksgrensen, fra 28-32 ulver vinteren 2011-2012 til cirka 50 dyr sist vinter.

Samlet sett viser disse tallene at antall ulver med tilhold på norsk areal har gått opp fra 56-64 ulver vinteren 2011-2012 til cirka 80 dyr vinteren 2012-2013.

Bestandsmål

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange valpekull som skal fødes i Norge hvert år. Bestandsmålet er fordelt i utvalgte forvaltningsregioner for rovvilt.

Nye valpekull

I 2012 ble det født valpekull i tre helnorske revir, samt fem kull i grenserevir og 30 kull i helsvenske revir. Dermed ble Stortingets bestandsmål om tre årlige ulvekull i helnorske revir innenfor forvaltningsområdet for ulv nådd for tredje året på rad.

Ut fra en vurdering av forekomsten av ulv i Norge er det forventet at det er født fra to til fire kull med ulvevalper i helnorske ulverevir i 2013. Det er således mulig at Stortingets målsetning oppnås for fjerde året på rad. Svaret på dette vil vi få i løpet av vinteren 2013-2014.

Forsvant nesten

Ulven var praktisk talt utryddet på den skandinaviske halvøya i 1960-årene. Dagens bestand i Norge og Sverige er av finsk-russisk opprinnelse og etablerte seg i Sør-Skandinavia på begynnelsen av 1980-tallet. Gjennom hele 80-tallet var det bare en familiegruppe og aldri mer enn totalt 10 ulver i Skandinavia. I 1991 ankom imidlertid en ny hann fra den finsk-russiske bestanden. En ny familiegruppe ble etablert og bestanden økte raskt gjennom hele 1990-tallet, med flere nyetableringer og en årlig tilvekst i antall ulver på mellom 25 og 30 prosent.

I nyere tid ble valpekull hos ulv i Norge første gang påvist i 1997. Ved årtusenskiftet var den skandinaviske ulvebestanden på mellom 70 og 80 dyr og fortsatte å vokse. Veksten avtok noe utover 2000-tallet, blant annet på grunn av lovlig og ulovlig felling.

Preget av innavl

Genetiske analyser viser at ulven i Norge og Sverige er sterkt preget av innavl. Frem til slutten av 2000-tallet nedstammet hele den skandinaviske bestanden fra kun tre dyr. Data tyder på at den lave genetiske variasjonen gir effekter som redusert reproduksjon og lavere overlevelse av valper.

De siste årene er det imidlertid registrert nye innvandrere fra den finsk-russiske bestanden både på norsk og svensk side. To hanner har bidratt med valper til den skandinaviske bestanden og på den måten redusert graden av innavl. 

Se også http://www.rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx | Kilde: Rovdata 

Bestandsstatus
Bestandsstatus

google map