L
KONTAKTINFO

POLAR PARK
N-9360 BARDU
NORWAY

+ 47 77 18 66 30
post@polarpark.no

w

Bjørn

I Polar Park har vi 6 bjørner. Vi har to binner som er født i parken i år 1999, disse heter Balder og Brutus. Den store hannbjørnen heter Truls. Han er født i 1998 og kom til oss fra Vassfaret.

02.04.201614:07 Polar Park

I tillegg har vi Salt og Pepper født 2009 og Maj-Britt født i 2014.

Brunbjørnen (Ursus arctos) er det største rovdyret vi har på det norske fastlandet, og de fleste individene lever i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. De bjørnene som blir påvist lengre inn i landet vårt er som oftest unge hanner på vandring. 

Det er større bestander av brunbjørn i Europa, Asia og Nord-Amerika. 

Den opprinnelige norske bestanden ble utryddet på 1900-tallet på grunn av omfattende jakt over lengre tid, og individene som i dag er innenfor Norges grenser stammer fra Sverige, Finland og Russland. Arten har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2010.

Biologi 

Brunbjørnen er det største rovdyret på det norske fastlandet. Bær er likevel den viktigste næringskilden når bjørnen skal bygge opp fettreserver til vinteren. 

Kroppsbygningen til bjørnen er kraftig, med en tydelig pukkel over skuldrene, kraftig hals, avrundede loddrette ører og kort hale. Pelsen er kraftig, ganske langhåret og som oftest brun, men kan variere fra lys grågul til nesten svart. 

Voksne hannbjørner veier fra 100 til 300 kilo, mens binnene er noe mindre og veier fra 60 til 200 kilo. 

Tærer på kroppsfettet

Brunbjørnen ligger i hi om vinteren. Den er da nokså inaktiv og tærer på lagret energi i form av kroppsfett. Den senker også kroppstemperaturen, men ikke med mer enn fire til fem grader, og kan derfor reagere forholdsvis raskt om den blir forstyrret.

Får energi fra bær

Brunbjørnen er en alteter og henter mat fra både dyreriket og planteriket. Mesteparten av energien får den fra bær, maur og byttedyr, som kalver fra elg og rein. Den spiser også sau om sjansen skulle by seg. I tillegg spiser bjørnen urter og gress. 

Totalt sett domineres dietten av plantekost, og bær er den viktigste komponenten i det årlige energiopptaket. Bærene har først og fremst mye å si om høsten, for at brunbjørnen skal kunne bygge opp sine fettreserver. Byttedyr og maur, som inneholder mye mer protein enn plantekost, er særlig viktig om våren og forsommeren for at brunbjørnen skal kunne bygge opp igjen sin muskelmasse etter en dvale på mellom seks og sju måneder.

Føder i hiet 

Hiet er ofte gravd ut i en gammel maurtue, men jordhi og hi under steiner er heller ikke uvanlig.

Brunbjørnen parer seg på sommeren, fra mai til juli. Det befruktede egget fester seg imidlertid ikke i livmora til binna før den går i hi på høsten. 

Ungene blir født fra slutten av desember til februar, mens binna fortsatt ligger i hi. Kullene kan være fra en til fire unger, men det vanligste er to til tre unger. 

Når ungene blir født veier de bare mellom 0,3 og 0,6 kilo, men de vokser raskt og er rundt fire kilo når de forlater hiet om våren. Når de går i hi igjen om høsten kan de veie opp til 40 kilo.

Unge hanner vandrer mest

Leveområdene til brunbjørn i Skandinavia varierer mye i størrelse, både mellom individer og mellom kjønn. Hannbjørnene har mye større leveområder enn binnene. 

Binner med unger har vanligvis mellom 100 og 150 kvadratkilometer store leveområder, mens binner uten unger har fra cirka 200 til 300 kvadratkilometer. Hanner har som regel et leveområde på mellom 800 og 1 000 kvadratkilometer. 

Unge hanner i spredningsfasen kan farte over flere tusen kvadratkilometer, og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst i Norge.

Bestandsstatus 

I 2012 ble det påvist minimum 137 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser. 51 av dem var hunner, mens 86 var hanner. 

Mange av bjørnene ble påvist nær riksgrensene mot øst, og lever sannsynligvis deler av året i våre naboland.

Leveområder

Binnene i Norge har leveområder som ligger opp til områdene med binner i Sverige, Finland og Russland. De lever derfor hovedsakelig i de fem avgrensende områdene Pasvik, Anárjohka, indre Troms, østlige Nord-Trøndelag og østlige Hedmark. 

Hannbjørnene bruker større områder enn binnene og kan streife over store avstander, spesielt under utvandring. De kan derfor i prinsippet forekomme hvor som helst i Norge. 

Skulle utryddes

På midten av 1800-tallet levde det mellom 4 700 og 4 800 brunbjørner i Skandinavia. 3 100 av disse, eller 65 prosent, levde i Norge, mens 1 650 holdt til i Sverige. Politiske målsettinger om at bjørnen skulle utryddes førte imidlertid til en rask nedgang i bestanden fram mot århundreskiftet i begge land. 

Rundt 1939 innførte Sverige flere tiltak for å stoppe nedgangen i bestanden. I Norge avskaffet vi på samme tid den statlige ordningen med skuddpremie på bjørn. På dette tidspunktet var det bare cirka 130 bjørner igjen i Skandinavia. 

I perioden fra 1943 til 1994 økte den svenske bestanden cirka 1,5 prosent hvert år, og omtrent på midten av 1990-tallet ble bestanden beregnet til å være mellom 650 og 700 bjørner i Sverige og mellom 22 og 35 i Norge. 

se også http://www.rovdata.no/Brunbjørn/Bestandsstatus.aspx | Kilde:Rovdata

BJØRNEFAKTA 
  

Vitenskaplig navn: Ursus arctos
Utbredelse: Nord-Amerika, Nord-Europa og Asia. Habitat: Temperert skog, gressteppe, ørken, fjell.
Lengde: fra 130 . 250 cm (uten hale) Halelengde ca. 8 cm

Vekt:
Bamser betydelig større enn binner . Bamser fra 100 - 300 kg. Binner 60 - 200 kg. Stor forskjell på vår-og høstvekt.

Biologi: Parringstid mai-juli; forsinket fosterutviklng med fødsel i januar-februar. Kullstørrelse 2-4 unger. (Ungene er svært små med 300-600 gram). 

Føde: Både plantekost og kjøtt, men plantekost viktigst, særlig om høsten. Om våren alt fra spirende planter til maur, elg - og reinkalver. I områder med mye say på utmarksbeite er dette et lett bytte.

Alder: Kan bli opptil 30 år i naturen, opptil 50 år i Polar Park

Trevor Wagland
BESTANDSSTATUS
BESTANDSSTATUS

google map