L
KONTAKTINFO

POLAR PARK
N-9360 BARDU
NORWAY

+ 47 77 18 66 30
post@polarpark.no

w

Jerv

Vi jobber med en forbedring av jerve innhegningen og har derfor for tiden ingen jerv. Jerven (Gulo gulo) er det største mårdyret i Norge og vi finner den først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Den lever også i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge, konsentrert rundt Snøhetta på Dovrefjell.

02.04.201615:21 Polar Park
Biologi 

Jerven er det største mårdyret vi har i Norge. Den kan ved første øyekast minne litt om en liten bjørn og kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn seg selv. 

Hannene veier mellom 12 til 18 kilo, mens hunnene er mellom 8 og 12 kilo tunge. Individene kan bli mellom 70 og 85 centimeter lange og har en buskete hale, som er mellom 25 og 35 centimeter lang.

Hodet til jerven er grovt og avrundet, og har små øyne og små avrundede ører. Føttene er korte og har store labber med fem tær med kraftige klør. Pelsen er tykk og glatt, og er i farger fra mørk brun til sort. De fleste jervene har lyse tegninger over panne og kinn og langs sidene fra skuldrene og bakover til halen. Noen individer har også hvite flekker på brystet. 

Den kraftige kroppsbygningen gjør at jerven av utseende er snarlik en liten bjørn, men bevegelsesmønster og atferd viser tydelig at den tilhører mårdyrene. 

Spiser byttedyr og kadaver

Om vinteren spiser jerven hovedsakelig reinsdyr, som den enten har funnet som åtsel eller drept selv. Om sommeren spiser den mer variert og dietten består av fugler, små og mellomstore pattedyr, planter, rein og sau, i tillegg til døde dyr som kan være drept av andre større rovdyr som gaupe, ulv eller bjørn. Det er også noen få kjente tilfeller hvor jerven har tatt elg. 

Jerven har en fremragende luktesans og kan lukte seg fram til et kadaver over store avstander. Den kan frakte hele byttedyr og store deler av byttedyr over flere kilometer. Jerven lagrer også mat til senere bruk.

Får valper når de er tre år gamle

Hunnene blir kjønnsmodne når de er 15 måneder gamle. Det er imidlertid sjelden at de får unger før de er blitt tre år. 

Hannene blir kjønnsmodne når de er 14 måneder gamle. De oppnår imidlertid sjelden å pare seg før de er tre eller fire år gamle. 

Føder to til tre valper

Jerven parer seg fra april til august. Det befruktede egget blir deretter værende i et lite utviklet ”dvale”-stadium, fram til det fester seg i livmoren, i perioden fra november til mars. Utviklingen av fosteret tar deretter bare 30 til 50 dager, og valpene kommer til verden fra januar til april. De aller fleste blir født i månedsskiftet februar - mars, og hunnene tar i bruk hiet de har laget, like før fødselen. 

Ungekullene varierer fra en til fem unger, men det vanligste er to eller tre unger. Valpene kommer til verden med hvit pels, lukkede øyne og uten tenner. De er cirka 12 centimeter lange, veier mellom 80 og 90 gram og dier fram til de er mellom ni og ti uker gamle. 

Jerven deler opp kadaver og gjemmer restene spredt rundt i terrenget, i alt fra snøbreer, steinurer, bekker og myrhull. En hunn med unger kan bruke et slikt matlager i opptil et halvt år. 

Formen på kjeven, tannsettet og den tilhørende muskulaturen gir jerven et ekstremt kraftig bitt, som gjør det mulig å spise frossent kjøtt og knuse tykke ben for å nyttiggjøre seg av margen. 

Valpene vokser raskt og fra slutten av april begynner de å farte rundt med moren. De flytter seg også over til sekundære hi, eller dagleier, i nærheten. Når de er mellom seks og sju måneder gamle er de nesten utvokst, og fra midten av september klarer de seg vanligvis selv. Som regel vandrer de ut av området hvor de har vokst opp før de har blitt 12 måneder gamle. 

Store leveområder

Jerven har svært store leveområder. Størrelsen på områdene avhenger av områdenes kvalitet, men også av individets kjønn og sosiale status. 

Hunner med unger bruker de minste leveområdene, som er fra 40 til 140 kvadratkilometer store. Hunner uten unger, og hanner, lever på områder som kan variere fra 200 til 1500 kvadratkilometer. Ungdyr og gamle dyr uten eget territorium kan streife over områder på flere tusen kvadratkilometer.

Om vinteren er jerven oftere i lavereliggende områder enn ellers i året, trolig på grunn av større tilgang på byttedyr og åtsler. 

Ensom jeger

Jerven lever stort sett alene, og områdene den bruker overlapper i liten grad med individer av samme kjønn. Områdene til hunner med valper overlapper i svært liten grad med hverandre. Dette gjelder spesielt om sommeren. Hannene er mest territoriale i parringstiden fra april til august. Resten av året ser både hunnene og hannene ut til å overlappe med hverandre i større grad. 

Jerven bruker de samme hiplassene om og om igjen. I de områder hvor jerven tidligere har vært utryddet, men nå har etablert seg på nytt, er det ofte de gamle hiplassene som blir tatt i bruk på nytt.

Bestandsstatus 

I 2013 ble det registrert 44 jervekull i Norge. Dette er en nedgang på 24 kull sammenlignet med 2012. Bestanden var i 2013 beregnet til å bestå av cirka 350 voksne individer, og dette er en nedgang fra 395 dyr i 2012. 

Ut fra antallet jervekull er det også estimert hvor mange individer det er i den norske bestanden. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper. 

Beregningene blir gjort med utgangspunkt i et gjennomsnitt av antall registrerte kull de tre siste årene. Dette gjøres for å minske effektene av store årlige variasjoner i antall registrerte kull, fordi det ikke trenger å være noen klar sammenheng mellom årsvariasjoner i antall kull og bestandens størrelse.

Bestandsmål

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange valpekull med jerv som skal fødes i Norge hvert år. Bestandsmålet er fordelt i utvalgte forvaltningsregioner for rovvilt. 

Leveområder

Jerven i Norge lever først og fremst i fjellområdene langs grensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. 

I Skandinavia er populasjonen av jerv delt inn i tre bestander som er genetisk forskjellig fra hverandre. Den sørvestlige bestanden lever vest for Østerdalen i Norge. Øst og nord for Østerdalen lever en stor bestand, som også inkluderer jerv i Nord-Trøndelag, Nordland og Sverige. Den nordlige bestanden holder til i Troms, Finnmark og Nord-Finland.

Skillet mellom den østlige og den nordlige bestanden faller mer eller mindre sammen med ett cirka ti kilometer bredt dalføre, som skjærer gjennom landskapet, omtrent på fylkesgrensen mellom Nordland og Troms.

Bestanden som lever i sørvest har hovedtyngde rundt Snøhetta og de tilgrensende fjellområdene. Det er imidlertid også gjort observasjoner av jerv så langt sør som sør for Hardangervidda.

Utsatt for jakt

På 1700- og 1800-tallet var et jerveskinn mye verdt, og det var skuddpremie på jerv fram til den ble fredet i 1973 i Sør-Norge. Den ble fredet i 1982 i resten av landet. 

Fra 1846 til 1900 ble det felt mellom 40 og 90 individer per år. Utover 1900-tallet ble jerven et nokså sjeldent dyr, og frem til krigen ble det skutt mellom 20 og 30 dyr i året. De tetteste bestandene var da i Troms og Finnmark. I Sør-Norge var det på denne tiden bestander av jerv i fjellområder i Oppland, Østerdalen, Hardangervidda og Jotunheimen. 

På 1960-tallet ble jerven funksjonelt utryddet i Sør-Norge, og på 1970-tallet var det bare en spredt forekomst igjen nordover i grensefjella mellom Norge og Sverige. I Sverige ble jerven fredet i 1969. 

På slutten av 1970-tallet begynte det regelmessig å dukke opp nye jervekull i Sør-Norge, og bestandene økte både i antall og utbredelse etter at den ble fredet. 

se også http://www.rovdata.no/Jerv/Bestandsstatus.aspx  | Kilde: Rovdata

JERVEFAKTA 

Vitenskaplig navn: Gulo gulo 

Utbredelse: Norge finnes jerven særlig i fjellområdene langs grensa til Sverige og Finland fra Sør-Trøndelag og nordover. Det finnes også en del jerv i høyfjellsområdene i Sør-Norge. 

Lengde: Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot) 

Vekt: Hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca. 10 kg. 

Biologi: 2-3 unger fødes i februar/mars. Ungene er ved fødselen blinde og har lys gulaktig pels. De er ca. 12 cm lange og veier 80–90 gram. Fra slutten av april til begynnelsen av juni forlates hiområdet 

Føde: Typisk åtseleter. Vinterdietten er særlig kadaver etter rein og elg, samt rester fra bytterdyr etter gaupe og elg. I smågnagerår er mus og lemen viktigOm sommeren mer variert kost med bl.a. rev, hare og fugl. 

Alder: Levealder for jerven er 10–12 år, og opp til 17 år i Polar Park. 

Jervebestand
Jervebestand

google map